Dagen da det ikke bare var jeg som var meg.

16 05 2009

Hva gjør du den dagen du sitter på jobb dypt konsentrert om en oppgave som blir avbrutt av en forvirrende telefonsamtale der en kvinne du overhodet ikke vet hvem er ber om en bekreftelse om at du er deg, og at du får vite at noen i ditt navn har søkt om et lån du ikke kjenner noe til? Vel, det første som garantert vil skje er den skrekkslagne følelsen som eksploderer i mellomgulvet og brer seg med lynets hastighet gjennom hele kroppen og ender opp i fingertuppene og avsluttes med gåsehud og kvalme. Du vet, den samme følelsen man får når man nettopp har klart å manøvrere bilen unna en annen bil som plutselig dukker opp fra høyre  og det går opp for deg at dette kunne gått skikkelig ille.

IDTheftSom jeg har skrevet i et tidligere innlegg, så skjedde dette altså meg en januardag i 2002. Med klamme hender og en million sommerfugler i magen er den første tanken at dette må jo være en misforståelse. Dette skal jo ikke skje meg, Det er jo bare folk som mister lommeboka og bankkort som blir utsatt for dette. Når det først skjer er det faktisk irrelevant hvordan noen har fått tak i personopplysninger som gjøre det mulig å lage livet til et helvete. Når det ene gjenpartsbrevet for kredittsjekk etter det andre stormer postkassen din vil du bare være opptatt av motbevise alle krav og oppslag. Hvem gjør dette mot deg? Deretter fortsetter det helt til skurken blir tatt, hvis du er så heldig, og underveis har du blitt paranoid og vaksinert mot å åpne postkassa di. Nå er du i hvert fall smertelig klar over at dette ikke lenger er en misforståelse eller et engangstilfelle.

Identitetstyveri øker stadig i omfang, og det er interessant å se at fram til nå har mange løsnigsforslag på dette problemet handlet om å få på plass bedre tekniske løsninger. Men bedre for hva og for hvem? Vil nye sikre digitale identiteter gjøre det enklere for de som blir utsatt for denne type kriminalitet? Og hvor lang tid tar det før noen har funnet huller i de nye løsningene? Personlig er jeg ikke så opptatt av akkurat den problemstillingen. For meg handler det meste om hva de som mottar denne informasjonen gjør, eller snarere ikke gjør. Dersom de personene som behandler f.eks lånesøknader eller andre transaksjoner gjør de kontrollene og utfører de prosedyrene de skal gjøre så snakker vi. Først da vil sikre løsninger være sikre.

Når overraskelsen har lagt seg og sjokkfasen er over, kommer sinnet og frustrasjonen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg ønsket å skaffe meg et balltre med blyinnlegg og virkelig skade vedkommende som gjorde disse tingene, men som var hvem? Nå må jeg bare si at det aldri kom lenger enn å være frustrerte tanker, og at jeg gjerne ønsket å tro at vårt justis- og rettsvesen ville løse dette. Jeg må også si at jeg var heldig som til slutt hadde en gjerningsmann, og som til syvende og sist ble tatt og dømt. Men hva med de som ikke vet hvem som står bak og som har en gjerningsmann å rette aggresjonen mot? Det hjelper svært lite å tenke på at man ikke blir belastende part i forhold til evt lån slike ting. Hvorfor tror man at det hele er greit når man ikke ender opp med å tape penger eller andre materialistiske verdier? Den psykiske belastningen vil aldri slippe taket, og jeg har dyp medfølelse for de som aldri vil få vite hvem som er sin gjerningsmann.

Vil det noen gang ta slutt, selv i de tilfellene med en kjent gjerningsmann? Vi leser jo stadig at salg og kjøp av personopplysninger er god butikk. Når du først har blitt utsatt for identitetstyveri, hvorfor skulle det da ikke være sannsynlig at disse opplysningene har blitt solgt videre? Av den grunn ønsker jeg mer fokus på det som skjer i den andre enden, nemlig den og de som krever den type informasjon og hva de må gjøre og ikke gjøre. Det spiller som sagt ingen rolle med universets beste tekniske løsning når den menneskelige interaksjonen ikke har samme nivå av garantert sikker behandling. Vil jeg noen gang være trygg på at jeg vil få ha min identitet for meg selv i framtiden?

Share on Facebook

Reklamer

Handlinger

Informasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggere like this: